Ekeberghuset

Det berømte Ekeberghuset i Oslo er selve symbolet på Selvaags nytenkning og besluttsomhet. Huset stod ferdig den 3. september 1948. Det representerte en revolusjonerende endring av regelverk og byggeri, som blant annet medførte teknisk bedre hus, samt at landets boligproduksjon nesten tredoblet seg.

Den ene av Ekeberghusets leiligheter ble kjøpt tilbake av selskapets grunnlegger Olav Selvaag for flere år siden. I 1997 lyktes Selvaag Eiendom i å kjøpe tilbake den andre leiligheten. Begge leilighetene er restaurert tilbake til slik de fremstod i 1948. Huset ble offisielt fredet i 1997, og vil for alltid stå som eksempel på Norges gjenreisning etter krigen.

Et lite utdrag fra historien

Da 2. verdenskrig sluttet var firmaet Ringnes og Selvaag en relativt liten, men velrenommert entreprenørbedrift som utførte oppdrag innenfor anlegg og industribygg. De hadde ingen planer om å avvike fra sin lest.

Firmaet hadde sine kunder og sin kompetanse i industrien, hvor det også var stort behov for gjenreisning og nybygg. Det var dessuten en utbredt «ingeniøroppfatning» at boligbygging var standardisert og kjedelig og noe man overlot til «tapetsererne» (dvs. til håndverkere) – det var ikke ingeniørarbeide.

Olav Selvaag hadde alt før og under krigen satt spørsmålstegn ved den alminnelige byggemåte når det gjaldt betongbygg, de tradisjonelle byggemetodene resulterte i bygg som var både mindre anvendelige, teknisk dårligere og dyrere enn de behøvde å være.

Etter krigen så han at det samme gjorde seg gjeldende ved bygging av boliger. Bygningslov og tradisjonell byggemåte hindret mulighetene til å skape flere, bedre og billigere boliger, ved å ta i bruk utradisjonelle materialer og konstruksjonsmetoder. Arbeiderpartiets løfte om 100 000 boliger på fire år syntes umulig.

”Da det antall boliger vi kan makte å bygge, stort sett er omvendt proporsjonalt med hva boligene koster, er det et faktum at vi for de samme midler og i samme tidsrom kan bygge 3 – tre ganger så mange boliger som vi gjør i dag. Det eneste som trengs for å gjøre dette er sunn fornuft og sosialt ansvar, koplet sammen med teknisk innsikt”, skrev Olav Selvaag i et åpent brev til Stortinget 20. august 1948.

Avisen Morgenposten provoserte Selvaag til å bevise sin påstand i praksis. Dette resulterte i prøvehuset på Ekeberg – trolig det mest omtalte og best dokumenterte byggeprosjekt i Norge noensinne.

Revolusjonerte norsk boligbygging

Huset på Ekeberg introduserte ikke bare en ny boligtype, den vertikaltdelte bolig, men ble også en ny byggemåte med høyverdige isolasjonsmateriale og minimalt material- og energiforbruk. Det som i første rekke fanget folks oppmerksomhet, var at Selvaag sa det var mulig å bygge langt billigere enn myndighetene gikk ut i fra og det som blant annet OBOS bygget for.

Prøvehuset på Ekeberg lanserte en rekke nye tekniske løsninger som siden er blitt vanlige. Men det var ikke en enkelt årsak til at huset ble så billig. Resultatet skyldtes «en gjennomført rasjonalisering fra planløsning til hver enkelt konstruksjonsdetalj».

Huset stred mot bygningslov og gjeldende forskrifter på nesten alle punkter, fra grunnmurs tykkelse til innvendig takhøyde og bærende konstruksjon. Dette illustrerte Olav Selvaags poeng når han uttalte at «Det skulle være straffbart å sløse slik med materialer som bygningsloven påbyr!»

Bygningsrådet i Oslo kunne ikke godkjenne huset som permanent bolig – blant annet så var bindingsverket for svakt i henhold til anerkjente beregningsforutsetninger. Forutsetningene tilsvarte at soveværelset i annen etasje burde kunne tåle vekten av 45 voksne mennesker samtidig som det blåste en vind på 4 ganger storms styrke!

Ekeberghuset førte til en opphetet debatt. Både bolig- og bygningsmyndigheter avviste det først som mindreverdig, men det boligsøkende publikum mente noe annet. Blant Morgenpostens abonnenter meldte det seg 8 221 interesserte kjøpere.

Etterhvert innså også myndighetene at Selvaag hadde rett, selv om det aldri kom noen offentlig innrømmelse. Fra 1951 ble den «lette» eller «materialbesparende byggemåte» som var anvendt i Ekeberghuset, ikke bare fullt lovlig, men favorisert av Boligdirektoratet for å øke boligproduksjonen. Til syvende og sist ble det altså bygningsloven som måtte rette seg etter Selvaaghuset.